Partner login

Ikke bare en tommestokk

Hultafors - Norge

Mennesker har nok alltid hatt et behov for å måle avstand. Målen har utgått fra mennesket selv og hva en kunne prestere. Derfor har avstand som øksekast, spydkast eller pilkast vært helt naturlige for tidligere generasjoner. Kanskje ikke helt nøyaktig, men en forsto meningen.

Imagecaption=Arbeid på Empire State Building, 1930 åreneRomerne skulle ha orden på sin tilværelse. De innførte begrepet milia - det som senere har blitt hva vi kjenner som mil. En mili var helt enkelt 1.000 dobbeltskritt á fem fot hver, noe vi i dag skulle definere som 1.478 meter.

I løpet av den franske revolusjon så var dagsorden: "ut med det gamle - inn med det nye" for å prøve å gjøre livet enklere. I 1790 beordret Talleyrand's nasjonalforsamling "The Royal Academy of Sciences" til å produsere et system for måleenheter "For all tid - for alle mennesker". Akademiet presenterte et helt nytt system for å måle lengde - det metriske systemet.

Nesten 100 år senere ble det metriske systemet offisielt introdusert i Sverige, med et forslag fra K O Wallenberg. De gamle distansemålene skulle gradvis fases ut i en overgangsperiode på 10 år. I 1889 ble det ulovlig å bruke de gamle svenske målene i handel The old distance measurements were to be gradually phased out over a transitional period of 10 years. In 1889 it became illegal to use old Swedish inches in trade og handel.

Men hvordan skulle vanlige folk bruke den nymoderne meteren og centimeteren når en hadde lært seg å måle i tommer? Her var det behov for et viktig utviklingsarbeide!!

Imagecaption=Karl-Hilmer Johansson Kollén.Slik skulle det snart bli. I Stockholm fantes det på denne tiden en oppfinnsom arkitekt som het Karl-Hilmer Johansson Kollén. Når han fikk i oppdrag å tegne detaljer til et teater så nektet han av religiøse grunner, og sa opp jobben. Hvem skulle våge å gjøre dette i dag....? Og hva skulle han leve av fremover?

Karl-Hilmer forsto den pedagogiske verdien av å kunne se begge målesystemene, derfor utviklet han en sammenliknings enhet. Dette var simpelten en målestav som viste både de gamle måleenhetene og den nye centimeteren. Problemet med målestaven var at den var vanskelig å håndtere i full lengde. Da kom Karl-Hilmer's neste innovasjon - meterstokken.

.Imagecaption=Karl-Hilmer Kollén's målestav

Kapitalen - 5 000 kr - kom fra en engelsk dame som hadde fått høre om de ideéne og som hun gjerne ville satse på. Deretter ble Svenska Mått- og Tumstocksfabriken grunnlagt, som viste seg å gi god avkastning. Dette er i dag Hultafors AB - en av de ledende produsenter av meterstokker i Sverige.

Imagecaption=Gammel reklameplakatSiden begynnelsen har meterstokken blitt utviklet dramtisk, og den totale lengden solgte meterstokker kunne strekkes flere ganger rundt jordkloden.

Meterstokken blir produsert i ulike materialer - aluminium, glassfiber eller standard tre - avhengig av hvilket miljø de benyttes i. Tretypen som benyttes er ikke lenger den originale "ekte meterstokk tretypen" som ble nevnt i gamle reklamekampanjer. Fremtil 1960-tallet ble meterstokkene produsert i svensk whitebeam (likt som rognetre), men siden den gang er det bjørk som er vårt originalmateriale.
.

Det finnes fortsatt tommer i ulike lengder. Det er ikke lengre svensk enhet som angis på tommestokkene, men engelsk tomme (inch). Den engelske tommen er noe lengre (25.4 mm) enn den svenske tommen (24.7 mm).

Imagecaption=Glassbjerk i Sverige

Det finnes også en norsk og dansk tomme (26.15 mm) som har økt relativt mye i forhold til den engelske tommen. Grunnen til dette - etter det ryktene sier - er at alt blir brukt for å måle engelske tomme. Imidlertid forsendelsene kom til Storbritannia på skip fra Danmark, så stemte aldri målene - ettersom tømmeret hadde tørket og "krypmpet" under transport. For å løse dette problemet så ble de den danske tommen offisielt forlenget for å kompensere for uttørkingen på transporten til de britiske havnene!

Hultafors meterstokker markeringerSå hva kan du måle med en meterstokk i dag? De gir jo et høy-resisjons mål ved hjelp av det metriske systemet, eller metriske systemet kombinert med engelsk tomme.

I begynnelsen av tommestokken kan man se noen små figurer i rubrikker, sammen med III i romertall. Dette er en offisiell EU merking som indikerer at målevertkøyet er presist nok til å oppnå visse forhåndsdefinerte måledirektiver.

På lengde 8,5 er det en rød trekant som har komprimert bokstavene KHJK til et symbol. Dette har ingenting med krav å gjøre, men rett og slett initialene til grunnleggeren Karl Hilmer Johansson Kollén og dermed Hultafors' eget symbol.

Spør oss